Ut på tur

Endelig var tiden inne. Motoren var i gang og giret gikk begge retningene. Vi løsnet fortøyningene, sparket fra og ga gass - men ingenting skjedde, selv med hendelen på vei gjennom dørken. Selvfølgelig blåste det som var av vind der oss mot bryggas stolthet; en nyrestaurert 35 fots treseiler! Etter en magisk piruett, og en del forbanning over korte armer, greide vi å komme tilbake til bingen. På flytebrygga stod havnesjefen og maste om at vi måtte komme avgårde siden det snart kom flere folk. Det logiske ville vært å bedt han holde kjeft og heller finne ut hvorfor vi ikke hadde noe fremdrift; men den gang ei. Påhengsmotoren ble plantet ned i havet og snart var vi avgårde igjen.. Med 12 liter bensin og 900 nautiske mil igjen.

Arendal forsvinner 

Midt i Galtesundet la vi til en privat brygge og fant ut at det var groe på propellen. En rask tur under vannlinjen og en morakniv gjorde susen og for første gang kunne vi nyte lyden av pentaen. Planen var å gå for motor til Lillesand og deretter via blindleia til Kristiansand. Først der skulle vi teste våre seilerferdigheter.

Avgjørelsen om å gå Grunnesund inn til Lillesand var tuftet på at det "skulle være høyvann" rundt disse tider. Dust til ror og meg selv i baugen på utkikken. "En hårbredde babord, litt mer.. Litt styrbord".. Ikke akkurat transkribert ut fra marinens hverdag men vi kom oss igjennom uten grunnberøringer.

Grunnesund

Etter fortøyning ved noe som måtte være gratis var det på tide å teste ut kokkens ferdigheter. Alt smaker bedre på tur, tenkte jeg - men alt som dust lagde over to bluss var bedre enn annen turmat! 

Bordet satt opp for første varmmåltid

Lillesand virket som en flott by men utelivet imponerte ikke nevneverdig, så det ble heller pils i båten og planlegging av neste etappe.

Fortsettelsen

Samtidig med studiene saumfarte jeg internettets markeder for brukte seilbåter, men hva skulle jeg se etter? Etter litt rådføring med lokale seilforeninger og diverse forum ble valget en Albin Vega, som også har bestått nok av prøvelser til å betegnes som en trygg førstebåt. 

Albin Vega 27

Mye bom, men plutselig blir jeg oppringt av en hyggelig herre fra Arendal som hadde drømmebåten min liggende. To timer senere var billetten i boks. Ved ankomst Arendal ble jeg hentet på bryggen og tatt med til Albertine (som var navnet den gang og fortsatt det, enn så lenge). Uten å virke for overivrig ble vi enig om handelen. 

Selv om mitt eneste møte med seilbåt var det jeg nettopp kom fra var det ikke noe å utsette på selvsikkerheten og "learning by doing"-mentaliteten var på plass. Men jeg ønsket å ha med en kamerat.. Seilererfaring ikke nødvendig - og heller ikke ønskelig. 

Over en pils forklarte jeg for sambygdning og kamerat Tor Henning, "dust", at jeg ville kjøpe seilbåt. Neste stavelse var ikke påtenkt før han bestemt sa "Jeg skal være med! Og jeg skal være kokk". Turen fra Arendal til Andøya (vell 900 nautiske mil) var samtalemnet de neste månedene. Mange advarsler ble det selvfølgelig, men ikke tatt til følge. På hjemmefronten var vi enig om daglige livstegn og at motoren måtte være i orden. 

Endelig var dagen der.. Avreise Tromsø. De to neste dagene ble benyttet i hovedstaden til karthandling, bysseutstyr, utskeielser og peptalks. 

Overtro? Her finnes både ryggsekk og koffert

På togstasjonen ble vi hentet av en vemodig og, snart tidligere eier. Han snakket om hvor mye han ble å savne båten - men familiesituasjon tilsa at en skjærgårdsjeep og oppussing av hus var mer hensiktsmessig. Etter en rask utvasking og formell overlevering kunne  vi starte lastingen og sjøklaring.

Overlevering

Sjøklaring

Etter å ha hørt mye negativt om dieseldyret i skuta skaffet jeg en påhengsmotor som ekstra forsikring. Den skulle vise seg å være ganske hendig.. 

Starten..

Så lenge jeg kan huske har jeg alltid hatt en dragning med sjøen. Noe av det beste ved sommertider og tidlige minner, var turer med min far på havet. Det gikk ikke lange tiden før maset mitt ble i meste laget og jeg fikk disponere en 9 fots trejolle med en kraftig 2 hesters suzuki, helt fritt!
Det var en helt spesiell følelse å kunne for første gang heise kommando på egen skute. Jollas størrelse hadde lite å si, jeg var der jeg trivdes. Lang tid skulle ikke gå før jeg begynte å mase om større båt og etterhvert som årene gikk kunne jeg disponere fars motorbåt, en Rana 17 med hele 40 hester!
Hver sommerferie dreide seg om båtturer, selv om destinasjonene etterhvert ble ganske standardisert.

Behagelige sommerdager i Rekvika

Etter endt videregående skole hadde jeg ikke peiling på hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde egentlig ventet på brev fra vernepliktsverket siden april, men det uteble - så jeg tok like så godt initiativ til tjenesten selv og ba om tjenste i sjøforsvaret så snart som mulig.
En ny hverdag ventet på Madla. Vasking, pussing, gnikking, polering, inspeksjoner (gjerne etterfulgt av mer vasking) ble daglig kost. Gleden var stor da skolen var over og jeg hadde fått plass på kystvaktfartøyet KV Andenes hvor jeg skulle tjenestegjøre som sonaroperatør.

Avslutning på rekruttskolen

Dagene i tjeneste bar mindre preg av førstegangstjenste og ble straks litt mer meningsfylt, selv om mitt fineste tidsfordriv var å plystre på været (utelukkende for å irritere mindre sjøsterke). Jeg fikk opplevd kysten fra Oslo til Skjervøy, Jan Mayen, Bjørnøya, landligge i Danmark og erfart både vinteruværet i Nordsjøen, Barentshavet og en fantastisk storm over Tromsøflaket. 

Jeg begynte å interesere meg for hva som foregikk på bro og ba om å bli en del av brovakten. Bak roret spurte jeg om hver minste detalj og var kunnskapstørst om alt som foregikk. En tanke formet seg om at dette måtte være drømmejobben og dannet grunnlaget for mitt studievalg senere. 

Drømmejobben?

Det var noe kjent med en av matrosene om bord men jeg kunne ikke helt sette fingeren på hva det var. Etterhvert fant jeg ut at det var Jarle Andhøy, kjent fra "Berserk". . Etter å ha lest bøkene og sett tv-seriene var det ikke tvil - jeg måtte ha en seilbåt!

Dimme

Etter dimmisjon var det bare å sette kursen mot Tromsø og nautiske studier, jeg ville tilbake på bro - men ikke som rorvakt. Og så var det denne seilbåten som jeg måtte ha...