Fortsettelsen

Samtidig med studiene saumfarte jeg internettets markeder for brukte seilbåter, men hva skulle jeg se etter? Etter litt rådføring med lokale seilforeninger og diverse forum ble valget en Albin Vega, som også har bestått nok av prøvelser til å betegnes som en trygg førstebåt. 

Albin Vega 27

Mye bom, men plutselig blir jeg oppringt av en hyggelig herre fra Arendal som hadde drømmebåten min liggende. To timer senere var billetten i boks. Ved ankomst Arendal ble jeg hentet på bryggen og tatt med til Albertine (som var navnet den gang og fortsatt det, enn så lenge). Uten å virke for overivrig ble vi enig om handelen. 

Selv om mitt eneste møte med seilbåt var det jeg nettopp kom fra var det ikke noe å utsette på selvsikkerheten og "learning by doing"-mentaliteten var på plass. Men jeg ønsket å ha med en kamerat.. Seilererfaring ikke nødvendig - og heller ikke ønskelig. 

Over en pils forklarte jeg for sambygdning og kamerat Tor Henning, "dust", at jeg ville kjøpe seilbåt. Neste stavelse var ikke påtenkt før han bestemt sa "Jeg skal være med! Og jeg skal være kokk". Turen fra Arendal til Andøya (vell 900 nautiske mil) var samtalemnet de neste månedene. Mange advarsler ble det selvfølgelig, men ikke tatt til følge. På hjemmefronten var vi enig om daglige livstegn og at motoren måtte være i orden. 

Endelig var dagen der.. Avreise Tromsø. De to neste dagene ble benyttet i hovedstaden til karthandling, bysseutstyr, utskeielser og peptalks. 

Overtro? Her finnes både ryggsekk og koffert

På togstasjonen ble vi hentet av en vemodig og, snart tidligere eier. Han snakket om hvor mye han ble å savne båten - men familiesituasjon tilsa at en skjærgårdsjeep og oppussing av hus var mer hensiktsmessig. Etter en rask utvasking og formell overlevering kunne  vi starte lastingen og sjøklaring.

Overlevering

Sjøklaring

Etter å ha hørt mye negativt om dieseldyret i skuta skaffet jeg en påhengsmotor som ekstra forsikring. Den skulle vise seg å være ganske hendig..